En dag i vår kom 4-åringen vår så stolt hjem fra barnehagen med et yoghurtbeger som inneholdt en spire av en tomatplante. Gjett om han var stolt! Mor derimot, som ikke har særlig grønne fingre, så hvor stolt han var, men kjente tendens til bekymring over hvor lenge vi kom til å klare å holde liv i den lille tomatplanta...
Men se! Både 4-åringen og meg selv har stellt så godt vi har kunnet med den i hele sommer, og se nå! Flere tomater dukker opp! Om vi rekker å få de modne er en helt annen sak, men den har overlevd! Og ser nesten ut til å ha likt seg hos oss...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar